Norsk rocks historie – den grusomme sannheten [del 1]


Del 1.

Norsk rocks historie begynner midt under slaget ved Svolder i år 1000, i det Olav Tryggvason spør; «Hva brast så høyt?».

«Tror du faen ikke jeg røyk en streng», svarte Einar Tambarskjelve, og startet med det en tradisjon som nesten tusen år senere skulle nå sitt foreløpige, og bitre, høydepunkt i Stig Van Eijk‘s monitoring-trøbbel i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1999; når nordmenn konkurrerer i sammenhenger der det først og fremst gjelder å slå svenskene, så ryker teknikken.

Senere historieskrivere endret denne replikken til det tammere, men mer politisk korrekte «Norge ditt rike, herre konge»; det er imidlertid logisk at en mann med et så genuint rocka navn som Tambarskjelve aldri, aldri ville ha funnet på å si noe så døvt.

Nordmennene tapte slaget ved Svolder, og Olav Tryggvason forsvant i havet. Ryktene gikk i årevis om at han fortsatt levde, og mange påsto at de hadde observert ham, blant annet som karavanesjåfør i Midt-Østen og ekspeditør på nattåpne basarer i Miklagard. På vegger og runesteiner hjemme i Norge kunne man ofte se meldingen «TRYGGVS LEFVUR», og mange hadde forventet at han skulle dukke opp da datteren senere giftet seg med den såkalte Kongen av Popr, den pinglete, og kristne, Olav den Hellige.

Etter Olav Tryggvasons myteomspunne forsvinningsnummer skulle det gå mange hundre år før skjeggete, uflidde menn fra Norge igjen kunne herje rundt i Europa (Se Motorpsycho, Turboneger, death metal).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s