Norsk rocks historie – den grusomme sannheten [del 2]


Del 2.

Etter at nordmennene oppdaget og koloniserte Norge, la de raskt under seg hele det langstrakte landet, fra det varme og sumpaktige Lista i sør helt opp til den enorme Finnmarksvidda. Urbefolkningen, de stolte og mystiske samene, ble brukt som slaver på reinplantasjene i nord. Ute på reinmarkene og i reinskogen utviklet samenes tradisjonelle joik seg i mange retninger; fra religiøs jospel til jøffere røffere joik’n’joll.

Onde og kaldt beregnende norske konsertpromotører og plateselskapsdirektører nølte ikke med skamløst å utnytte samenes musikk kommersielt. Joik-klassikere som «Du kainn gjør ka du vijll, men legg uinna loddan mine» og «Du e’kje nåkka ainna einn ei lausbikkje» ble gitt ut av blankpussede norske artister, og solgte i millioner av eksemplarer (en million var selvfølgelig mye mindre den gangen).

Samisk joik ble via en fonetisk misforståelse til norsk rock, som etter hvert skulle feire musikalske triumfer både i Polen og Malaysia. Joiken, derimot, ble marginalisert og gjort til komisk sidekick i Melodi Grand Prix. Mattis Hætta‘s «E O Le Lo Le Lo Le Lo Lo Le Lo A» er imidlertid så catchy at selv overstadig berusede mennesker kan huske den, hvilket de veldig, veldig ofte beviser.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s