Rønning the debate.


Reidar Brendeland utdyper på aftenbladet.no den kommentaren han la igjen på min blog-post «Rønning On Empty» for noen uker siden. Og med å «utdype» mener jeg å si at han rendskjærer ryggene på det samlede norske musikk-kritiker-korpset og gnir førsteklasses maldon-salt i samtlige sår etterpå.

Jeg blir sitert på at jeg ikke vil «si så forferdelig mye om anmeldere på generell basis én uke før vi gir ut plate». Bare for å utdype litt sjøl her – jeg er ikke redd for at høygaffel-og-fakkel-utstyrte musikkanmeldere skal lage krystallnatt foran Stortinget i neste uke, og bålbrenne en stabel The September When-plater (med mindre de har betalt for dem først).

Det jeg mente å si var at det er mye gøyere å bitche om plateanmeldelser etter at de har stått på trykk. Hvis man går for hardt ut i forkant kan det fort oppfattes som et forsøk på å påvirke dommeren før kampen er spilt, og det er visstnok slett sportsånd.

Så – for the record – den bloggposten Reidar kommenterte var en reaksjon på Dagbladets anmeldelse av Ingenting-plata Kjempegreier, ikke et «preemptive strike» (det er det som er Bush-doktrinen, fru Palin) på vegne av Judas Kiss.

Sånn går det når man har mange hatter på, og noen av dem er litt teitere.

En kommentar om “Rønning the debate.

  1. Jeg har nå lest meg gjennom samtlige av bloggene dine, og jeg kan bare ta av meg hatten. Du skriver rett og slett utrolig artig. Jeg håper Finn Bjelke tar kontakt med deg slik at du får kringkaste disse små mesterverkene for et større publikum.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s