Hvem er hvem på bandbildet?


Dagbladets lørdagsmagasin har en spalte der det gjelder å matche fem trynebilder av folk på gata med bilder av ett eller annet objekt disse menneskene har på seg eller bærer på (bærepose, iskrem eller sko, for eksempel). Treffer du, er du i følge spalte-overskriften en god menneskekjenner. Nå vel.

Hvis du med Dagbladets hjelp har definert deg som menneskekjenner-par-excellence, kan det jo være en god øvelse å prøve seg på et typisk band-pressebilde: 4-5-6 mann (og en og annen kvinne; 40-prosent-regelen har ennå ikke nådd rockebransjen), oppstilt foran kamera. Kan du ut fra type, påkledning og holdning identifisere hvem som spiller hva?

For å gjøre det litt lettere; en kort gjennomgang av de fem vanligste arbeidsoppgavene i et band, og de egenskapene som gjør dem lettest identifiserbare på et bandfoto:

1. VOKALIST.
Den i særklasse enkleste å identifisere på et bandbilde. Mål deg fram til det absolutte midtpunktet på fotografiet. Der, med matematisk presisjon, finner du vokalisten, ofte foreviget mens han fysisk forsøker å albue vekk alle andre som befinner seg innenfor billedkanten.

2. TROMMESLAGER.
Trommeslageren er kanskje nest lettest å plukke ut på et bandbilde. Han er yin til vokalistens yang, og besitter gjerne de diametralt motsatte egenskapene; der sangeren som regel er velkledd, glattbarbert, pudret og manikyrert, er trommeslageren oftest uflidd, utilpass og møkkete under fingerneglene. Dersom du lurer på om fotografen ved et uhell har fått med bandets bussjåfør på bildet, er det trommisen du ser på. Vokalisten er bandets David Beckham, trommeslageren er Tufte-Martin.

3. GITARIST.
Mange band holder seg med mer enn en gitarist, noe som kan komplisere ting litt når man skal bedrive menneskekunnskapsøvelser ved hjelp av bandfoto. Det er imidlertid et par karaktertrekk som gjør gitaristen lett å plukke ut, enten det er én eller flere av ham: Blikket er på samme tid fraværende og unnvikende, som om han nettopp har utført ett eller annet ulovlig eller i beste fall komplett amoralsk, hvilket han ofte har. Holdningen ligner en livstrøtt tenåring’s, lutende og misfornøyd. Jack Daniels-flasken og, ikke minst, pannebåndet kan også være en død gibort, eller som det heter på originalspråket, dead giveaway.

4. BASSIST.
Bassister har som regel, og årsakene til det kommer jeg kanskje tilbake til en annen gang, flere enn denne ene funksjonen i et band. Bassisten har en finger med i det meste; han er lydtekniker med eget studio på si’, ofte er det han som eier PA-anlegget og Chevy-van’en bandet farter rundt med, han booker jobber og signerer kontrakter, og på konsert styrer han lys med venstrefoten mens han roper til arrangøren etter «mer øl til gutta». På bandbildet kjenner du igjen bassisten på armbruken: Enten peker han mot fotografen med halvåpen munn, knipset midt i setningen «-Hei, du må bruke lengre lukker enn det der!». Eller han gjemmer den ene hånda bak på ryggen for å skjule at det, via selvutløser, er han som er fotografen.

5. KEYBOARDIST.
Kan i likhet med bassisten identifiseres ved å se på hendene. Naturlig utvelgelse gjennom århundrer har gitt keyboardisten lange, tynne fingre som er konstruert for å rekke over et maksimalt antall tangenter: Keyboardisten er tross alt den eneste musiker-arten som er i stand til å konstruere akkorder som involverer samtlige ti fingre samtidig, og i ekstreme tilfeller nesetippen og venstre storetå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s